Tinnsjø Kobbermine

Dette er et utdrag fra:"Hovin-hefte" fra 1996.

I 1548, 8 år etter at det ble funnet kobber i Gullnes i Seljord, ga kong Kristian IV tillatelse til et lag på 4 mann til å drive "Tellemarkische Kaaberwerch" i Hovintraktene. Det gjaldt gruver i Ven, Dårud, Fosso og Skibdalen. Venelund blir senere omtalt som den mest drivverdige. I en opptegning fra 1665 over Norges bergverk, kan en lese at "Tellemarkische Kaaberwerch" ikke mer er i bruk. Men omkring 1900 var det igjen en aktiv skjerping i fjellene omkring igjen. I 1903 ble det funnet rein kobber i åsen sør for Vasstveit, dette hadde vert hemmeligholdt i 30 år. Tinnsjø Kobberminer blei da igangsatt i Vasstveitmarka det året. Det ble bygget brakker og vaskeri, men det var brysom transport og lite tidsmessig vaskeri, og i løpet av 1913 avtok driften mer og mer. Det har vært prøvedrift også andre steder i Vasstveitmarka, med ganger og sjakter.

Å finne igjen gruven.

Etter en del leting begynte jeg å finne gamle veier, murer og andre tegn på at det hadde vært aktivitet av noe slag i nærheten. Det ble tidlig klart at jeg var like i nærheten av gruvedriften. Jeg fant mange murer, rester etter brakker, rør og annet. Bryggen nede ved Tinnsjøen ligger der fremdeles, og da var det bare å følge konturene av transportveien oppover og tilbake til starten. Men først etter jeg hadde gått opp igjen hvor jeg kom fra og fant første slagghaugen var det bare ett tidsspørsmål før jeg ville finne tunnelinnslaget. Det var ikke vanskelig å finne ettersom det ligger helt åpent på den andre siden av veien. Noe vegetasjon er det blitt i årenes løp.

Selve gruven er 150 m lang og går 55 m loddrett ned. Den står under vann. Det er ikke mye vann i den horisontale delen ettersom det renner videre ut av tunnelåpningen. Hullet var "pent" om en kan bruke det ordet.Gulvet virket flatt, og taket det samme.

Kilde:  Tekst om koppermine er hentet på nettsiden gransherad.net. Ukjent tekstforfatter.

Bildet av postkort er hentet fra nettsiden www.hoiset.net