Abrehamshaugen

For å følge utvandrerfamilien Jacob og Gro Steinsbøle, må vi ta utgangspunkt i husmannsplassen Abrehamshaugen. Når vi går vestsidevegen fra Milanbrua, kommer vi først til Toterud og dernest til Bjønneflate og så til Abrehamshaugen, en husmannsplass under Nord Bjørtuft.

Navnet har plassen fått etter Abreham Jacobsen som kom hit omkring 1825 med kona Signe halvorsdatter Bjørtuft, og barna Jacob, Tomas, Ågor og Halvor. Denne Jacob ble gift med Gro Eggerud og de slo seg ned på Stensbøle, en husmannsplass under Nord Haddeland. Som  navnet sier, så var det karrig og store mengder stein etter tidlige ras på Steinsbøle.

Det er rimlig å antar at brevene fra tidlig utvandredere til Amerika tente utvandrerlysten hos Jacob og Gro. Det sto mye forlokkende i disse brevene om "Mulighetens Land".

I 1848 solgten Jacob og Gro mesteparten av eiendelene sine, pakket og forlot Steinbøle, Jacob var der 37 år og Gro 46, eldste sønn Abreham 12, Helga 5 og minstemann Nils 4.  De hadde fått nok av slit og armod på Steinsbøle. Men likevel må vi tro det var vemodig å skue Gaustatoppen og Vestfjorddalen for siste gang. Trist var det vel "å hilse seg ut" av familie, slik, grønner og for Abreham, Helga og Nils blir det vel en tårevåt avskjed med barna i omegnen. 

Ferden gikk over Tinnsjøen med robåt, hest og kjerre til Notodden, båtskyss til Skien og så til Kragerø. Trolig gikk ferden videre til Kristiansand/Stavanger med hest og kjerre. Selve overfarten fant sted i mai 1848.  27. august 1946 skriver Jacob til sin far Abreham: "29. mai gikk vi ut fra Norge, 5 Uger og 3 Dager over Søen til New York og derfra til Mellwauke 2 Uger".

Barna fikk sikkert mange inntrykk fra Tinnsjøen, Gransherad, Notodden, Skien og Kragerø, og dernest storbyene Kristiansand og Stavanger. tenk også på New York etter nesten 6 uker på havet!

Med kanalbåt gikk turen videre til Wiskconsin, Muskigo, enn dette var ikke noe blivende sted, - fuktig og sumpig. Med oksekjerre på to hjul og noen husdyr reiste de i 5 uker til Iowa. De slo seg ned i Cloverdale (Kloverdalen) nær Decorah, et småkupert område med rent vann. Her tok de "land",  Jacobsen Farm.  Det var nok spennende for indianerene hadde sine vandringsstier her. Tinndølene fikk være i fred de første årene, men forholdene tilspisset seg på 1860-tallet. Da bestemte Nils seg for å dra ut i krigen mot dem. 

Etterhvert ble det bygget hus og driftsbygninger på Jacobsen Farm. Det var mye slit og trang økonomi. Å starte et nytt liv i Amerika bestod av 2 hovedoppgaver for husmannsfolket fra Tinn: