Mæl kyrkje

Mæl anleggskirke ble reist på Mælshaugen i 1839. Den ble satt opp tett inntil stavkirken fra 1180, slik at det ble enkelt å få kirkeklokkene overført fra det gamle tårnet. Fra tidligere tider var Mælshaugen en samlingsplass for grendene Rollag, Miland, Bjørtuft og Gaustad. Her var det Ting for mer eller mindre stridbare soknelemmer og gravhauger som vi vet veldig lite om. Det står visstnok èn gravhaug igjen som er urørt. Mælshaugen har sitt navn Mølihaugen fra gården Møli som også har sitt navn etter en stor sandbanke som bygde seg opp der elven Måna munner ut i Vestfjorden (Tinnsjøen). Ettersom Mælshaugen var Ting plass fra gammel tid, var det derfor naturlig plassering for stavkirken som ble reist i 1180. Det finnes dessverre ingen tegninger av det som har vært, men de som har studert biskop visitasberetningene (Olav Mogen Miland) har også notert ned det som var på folkemunne. En har da kommet frem til at statskirken var et firkantet bygg med tårn i midten. Og det var visstnok også en svalgang rundt hele bygget. Det ble sagt at den var «lite fin». Det var kanskje riktig. Etterhvert førte manglende vedlikehold til stadig økende forfall, så bygget var nok i sin tid lite fint å se på. Av visitasberetningene fremgår det at kirkevergen måtte ta imot kritikk for dårlig vedlikehold og manglende kirkestyre. Regnskapene viste underskudd år etter år. Dette måtte dekkes av almuen (sognet). 

På 15- og 1600 tallet var det tunge tider. Det var kriger både her i Norden og i Europa. Kong Fredrik (vår konge) hadde behov for kapital og han solgte Mæl kirke i 1722 eller 1723 for 235 daler og 20 shilling. Kongen solgte flere stavkirker rundt omkring i landet. Det ble da til at soknene overtok. Men det viste seg snart at soknet ikke maktet å holde stavkirka i hevd. Forfallet bare fortsatte. Biskop Johan Stord felte dødsdommen i 1836, og den lød kort og godt: riving. Her må det til en ny kirke. Ei nemd på seks gardsmenn (de som eide gårder og var velhavende) ble valgt til å forestå riving og reising av ny kirke. Det første man måtte gjøre var å søke kongen om tillatelse til riving. Papirmølla og byråkratiet var tydeligvis like dominerende på den tiden som det er i dag. I løpet av tre år så var stavkirken revet og ny kirke ble bygd. Typetegninger av slottsarkitekt Lindstow ble brukt. Kirken ble reist på samme plass som den gamle stavkirken. Nemda som bestod av seks utvalgte gårdsmennene fra Rollag og fra Miland, inngikk en avtale med en dyktig tømrer og snekker som het Gunnleik Ingolfsland Vemork. Han tok på seg reisingen av ny kirke etter en fast pris på alt bygningsmessig og til og med beslag og låser. Han var da 31 år og kjent som en dyktig fagmann på sitt område. Det måtte være en stor og krevende oppgave for en bygdesnekker å skulle arbeide etter arkitekt tegninger. Gunnleik var byggmester og tok på seg dette oppdraget til fastpris. Visstnok også innen en gitt tidsramme. Han måtte tidvis leie inn 15 til 20 snekkere samt andre dyktige folk på forskjellige områder. Det må også nevnes at soknerådet hadde gitt Gunnleik 1000 timer pliktdugnad fra gårdsmenn og lauskarer til å gjøre en jobb for Gunnleik og kirkebygget. Dessuten ble da gårdsmenn pålagt en plikt til å levere trevirke til kirkebygget. Det fremgår ikke noe sted hvor mye, men det var nok en betydelig mengde trevirke. Altså materialer av forskjellige slag. Plikt dugnad og plikt leveranse av tømmer var sikkert ikke så populært i alle kretser. Det ble sagt at Gunnleik var krevende og myndig. Han skulle ha kvalitet både på leverte trevirke og det skulle være førsteklasses innsats fra dugnadsgjengen. Gunnleik klarte å reise dette bygget etter avtalt pris og også innen den gitte tidsrammen. Han fikk god attest av nemda som stod for reisingen av kirkebygget. Gunnleik fikk god attest for «truskap og dugleik». Mæl kyrkje og Dal kirke står som et minnesmerke etter denne dyktige kirkebyggmesteren. De årlige beretningene etter bispevisitasene forteller at drift og vedlikehold gikk på det jevne. Kirken fikk sine faste bevilgninger fra soknerådet og Mæl hadde ofte ressurssterke sokneråd. Spesielt nedre. Og den gang som nå ble det drevet utstrakt lobbyvirksomhet slik at når det oppstod behov for midler til spesielle oppgaver, så ordnet det seg med de nødvendige midler. Stort sett greide kirkevergene å svare for seg når det gjaldt manglene vedlikehold.

Det var skiftende tider. Det var både gode og vanskelige år for kommunen og kirken fra 1918- 20 og fremover. Men av forskjellige historiske opptegnelser kommer det frem at i 1920-1930 hadde Mæl sogn hele 20 000 kroner til utbedring og vedlikehold. Det skyldes sikkert disse dyktige sognerådsmedlemmene og lobbyvirksomheten. Det store løftet var nytt orgel i 1926 som kostet 14 000kr. Det var også midler til de fine lysestakene som ble kjøpt inn fra Tostrup - det kjente gullsmed firmaet i Oslo. Men etter at kirken hadde vært i jevnlig bruk i 30-40 år så meldte behovet seg for en grundig restaurering. Eller modernisering var kanskje et riktigere uttrykk. Det var etter press fra soknelemmene, de folkevalgte i herredsstyret og kommune administrasjonen at det måtte til betydelige midler til en kommende restaurering.

Helge Bjørtuft

 Kilder: 

«Mæl kyrkje 150 år» 1989, Gro Haugan og Øystein Sjøtveit

«Den gamle stavkyrkja» skrevet av Torstein Hovden 

«Kyrkjebyggjaren og bygdehandverkaren Gunleik L. Vemork» Rjukan Dagblad 24/8 - 39 skrevet av Odd Hagen

• «Restaureringa 1973/74» skrevet av Øystein Sjøtveit

Norsk Kirkebygg skriver om Mæl kyrkje:

Helt øst i Vestfjorddalen på en sandbanke ved Tinnsjøen ligger Mæl kirke, høyt og fritt med utsikt mot fjell og fjord.

Fra kirketårnet har kirkeklokkene i snart 175 år kalt kirkelyden til gudstjeneste. I alle år kalt mennesker i sorg og glede, i gode og vonde dager. 

Historikerne mener at bosetningen i Mæl skriver seg fra folkevandringstiden, perioden mellom år 400 og år 600 e Kr. og skriver videre at området hvor kirken i dag ligger var samlingssted og tingsted i soknet. 

Det var derfor naturlig at Mæl sokn fikk sin første kirke her. Det finnes svært få skrevne kilder om den første kirken, men de som har gransket historie mener den første stavkirken antagelig lå på plassen alt fra 1100 – tallet.

Stavkirken som først stod på plassen ble revet i 1836 kun få år før det ble vedtatt en lov som gav de fleste stavkirkene i Norge dødsstøtet. Loven påbød nemlig at kirkene på landet skulle ha sitteplass til 30 % av dem som sognet til kirken og valget ble da utover Norge å erstatte de fleste stavkirkene med en ny kirke. 

I visitatprotokollen fra 1828 står imidlertid følgende om den gamle stavkirken på Mælshaugen; ” kirken er saa svag at den i storm meget kjendelig beveges af denne, hvorfor det synes forbunden med meget fare deri at ytre den Formening at al Gudstjeneste deri burde ophøre og Kirken strax nedrives”

Mæl kirke som vi ser i dag er tegnet av slottsarkitekt Linstow. Historien forteller at flere håndverkere i Tinn så på tegningene, men hadde problemer med å forstå disse. Bare en våget å ta byggeoppgaven, 31 årige Gunlek Leidulvsson Vemork, for øvrig samme Gunlek som i 1842 gjør påbygget på Dal kirke. Gunlek var en meget dyktig håndverker.

På Mælshaugen stod den nye kirken ferdig og ble innviet 25. august 1839.

I 1973-74 ble Mæl kirke restaurert, etter et alternativ forslått av antikvar Tschudi-Madsen. Det ble nedlagt mye arbeide og kirken fikk tilbake den vakre fargesammensetningen den opprinnelig hadde. Blant annet ble alterrammen fra den gamle stavkirken restaurert.

Kilde - "norsk-kirkebygg.origo.no"

Det ligger en fin rasteplass foran kirken med utsikt mot Tinnsjøen og MS Storegut

Klokkene:

Det er to klokker i Mæl kyrkje. Mæl kirke har to kirkeklokker som sannsynlig har kommet fra den gamle stavkirken. Den nyeste har inskripsjonen ”støbt af Knut Andreas Sundt i 1850”. I følge visitatprotokollen 1846 står det at denne er omstøpt og mye kan da tyde på at det er den gamle klokka som klinger i den nye.  Den har ingen ornamenter eller figurer.

Den älteste av klokkene har følgende inskripsjon: "AMSTERDAM ANNO 1734 + ME FECIT" Inskripsjonen står mellom to border i øvre kant av klokka. ME FECIT betyr "laget meg" og henspiller på den som laget klokka.  Ved sammenligningen av denne klokka med Heddalsklokka i Heddal stavkyrkje finner man svaret på opprinnelsen. For den klokka har større diameter og dermed også plass til navnet: ME FECIT NIKOLAAS MÜLLER AMSTERDAM 1734. Klokkene er hellers helt like. Så dermed har Nikolaas Müller laget den, i 1734. (Kilde "Mæl kyrkje 150 år"

Tårngluggene i Mæl kyrkje er særegne i bygda, med påmalte urskiver. På innsiden av hver av de fire gluggene står det skrevet hvem som har malt dem.

Kilde - Kristin Fæhn